Ungdomstiden og ung voksen alder kan være krevende. Båndene til foreldrene løsner og samtidig må vi håndtere nye relasjoner til venner. Mange får kjærester, men ikke alle. For noen fører denne tiden til økt følelse av ensomhet. Studier viser at mange studenter opplever å være ensomme og isolerte. Hvor mange har følt på ensomhet og hvordan er utviklingen over tid? Resultater fra Ung i Norge-studien:
I Figur 1 ser vi at følelsen av ensomhet økte fra 13-årsalderen til midten av 20-årene. Men så flatet
kurven ut, og falt i andre halvdel av 20-årene. Alt tyder altså på at ungdomsårene kan være utfordrende.
Men utover i 20-årene faller ofte livet mer på plass, og vi får nye, nære relasjoner, kanskje stabile vennskap eller en fast partner.
Er det forskjeller etter kjønn? Figur 2 viser at kvinner oftere er mer ensomme enn menn. Noe av dette skyldes antakelig at menn opplever det som vanskeligere å fortelle om negative følelser, og da rapporterer de kanskje om mindre ensomhet.
Vi har også undersøkt andre faktorer. Betyr det noe at du er enebarn? Figur 3 viser at enebarn er litt mer ensomme enn andre i starten på tenårene, men at forskjellene er små når vi nærmer oss 20 år. Så øker forskjellene igjen i slutten av 20-årene. Da blir enebarn mer ensomme enn barn med søsken. Våre resultater stemmer godt overens med annen forskning. Søsken får nok mindre kontakt med hverandre i overgangen til voksenlivet, men søskenkonflikter minsker også over tid, og søsken kommer etter hvert emosjonelt nærmere hverandre.
Men det viktigste vi finner er at en god del faktisk opplever å være ensomme fra slutten av tenårene og inn i 20-årene. Vi tror nok at det har blitt mer åpenhet rundt dette, og her har forskning spilt en viktig rolle.