Takk for at du har deltatt i Ung i Norge-studien!
Som deltager er du en av de som deltok i første runde av Ung i Norge-studien i 1992. Siden den gang har vi mottatt svar fra deg i 1994, 1999, 2005 og 2020/2021. I studien har vi derfor fulgt deg og flere tusen andre helt fra dere var i tenårene. Studien er enestående i Norge, men også i internasjonal sammenheng har den vakt oppsikt.
I tillegg til å delta i spørreskjemaundersøkelsen har mange av dere samtykket til kobling til registerdata. Mange av dere har også avgitt en spyttprøve som vi kommer til å bruke i videre forskning. Studien er godkjent av Personvernombudet ved OsloMet og av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk sør-øst A (REK sør-øst A, saksnummer 25462).
Spørreskjemaundersøkelsen
Som deltager er du en av 12 000 som var med i den første runden av Ung i Norge-studien i 1992. Siden den gang har vi mottatt svar fra deg i 1994, 1999, 2005 og 2020/2021. I siste spørreskjemarunden i 2020/2021 deltok mer enn 2200 personer, 86 % av de inviterte. Du har bidratt til at vi får mer kunnskap om hverdagen i 40-årene. Vi spurte blant annet om jobb, familie- og samliv, venner, trening, psykisk helse og forhold til alkohol og andre rusmidler. Ettersom vi samlet inn data under covid-19-pandemien, spurte vi også om hvordan dere hadde opplevd pandemien.
Svarene dine blir som tidligere behandlet konfidensielt. Alle opplysningene vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. En kode knytter deg til dine opplysninger gjennom en navneliste. Navnelisten er lagret på en sikker måte hos Norsk senter for forskningsdata (NSD). Det betyr at vi kan analysere data uten å vite hvem som skjuler seg bak tallene.
Registerdata
I 2005 spurte vi deltagerne om å koble spørreskjemadata til data fra forskjellige administrative registre, og vi har gjort slike registerkoblinger for dere som har samtykket til det. Vi vil også i framtiden gjøre slike registerkoblinger. Siden 2006 har vi koblet data fra Fd-trygd, Straffe- og bøteregistrene, Reseptbasert legemiddelregister, inntektsdata, utdanningsdata, demografiske data og sesjonsdata.
Spyttprøver
2020/21 spurte vi deltagerne om å avgi en spyttprøve, og mange av dere samtykket. Spyttprøven brukes til å kartlegge arveanlegget til deltagerne, gjennom det som kalles hel-genomstudier. Dette vil gi oss informasjon om samspillet mellom arveanlegg og ulike faktorer i oppveksten. Genetisk informasjon fra studien vil også bli brukt i andre forskningsprosjekter som har som målsetting å avdekke risiko for framtidig sykdom. Vi vil også gjøre såkalte polygeniske analyser. Da undersøker vi kombinasjoner av mange genvarianter for å finne sårbarhet for utvikling av forskjellige tilstander. Vi vil ikke undersøke allerede kjente sykdomsfremkallende sjeldne genvarianter som kan si noe om sykdomsrisiko hos enkeltpersoner.
Ønsker du informasjon om deltagelse eller har andre spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt med oss på t.v.soest@psykologi.uio.no eller 997 82 078.